Nigeriansk mafia

De beryktede nigerianske kjeltringene som stundom har vært omtalt i norske media er åpenbart ikke helt dumme. Hadde de vært det, ville de ikke deres virksomhet fortsatt være aktiv idag. Selv har jeg mottatt innbydelser fra denne banden siden 1994 - først via vanlig post på vegne av Gateavisa, senere via epost på vegne av mitt .com-domene. Den siste henvendelsen jeg fikk, og som jeg har besvart med kopi til Økokrim og lagt ut på internett (se link nedenfor), kom søndag 31. mars.

Før jeg henviser til mine to relevante linker, ønsker jeg å reise
følgende spørsmål til vurdering: Er det noen som er litt nasjonalt
forfengelige slik at man finner det en smule pinlig å se norske
politimyndigheter uthengt som latterlige tomskaller, med dokumenterte
eksempler, for hele verden at skue? Det er med et særdeles tungt
hjerte at jeg har funnet det nødvendig å gjøre dette, hvilket er
forårsaket ikke utelukkende av foruroligende observasjoner av og
erfaringer med grov inkompetanse i politiet, men også av noen
uprovoserte (og fullstendign hjernedøde) konfrontasjoner med lovens
håndhevere, hvorav enkelte er detaljert beskrevet i diverse
dokumenter på mitt nettsted. (Undertegnede har ikke vært arrestert
siden 1972. Det er politiets respektløse og udisiplinerte oppførsel
det her er snakk om.)

Hvis vi skal ta den nigerianske mafiaen som utgangspunkt her, må man
ikke forstå dette dithen at undertegnede finner det kritikkverdig at
Økokrim ikke har fått has på denne banden, for det har åpenbart
heller ikke Scotland Yard eller andre. Poenget er heller ikke at
Økokrim ser ut til å prioritere kjente bedriftsledere som jukser med
en eller annen taxi- eller restaurant-regning på bekostning av at
torpedoer, menneskesmuglere, pengeutpressere, storsvindlere og
internasjonale forbryterorganisasjoner som opererer i Norge forblir
stort sett urørt. Det som undertegnede betrakter som viktig i denne
sammenheng er at politiet søker å skjerpe overvåking og mulighet for
straffeforfølgelse av vanlige norske borgere for å kompensere for sin
egen udugelighet. På dette grunnlag ser man bl.a. forslag om at all
internett-aktivitet i Norge skal kartlegges og overvåkes, anonymitet
på internett skal forbys, man skal opprette et sentralt DNA-register
over samtlige statsborgere osv. osv.

Samtidig som slike drakoniske krav eller forslag legges frem, er vi
vitner til at folk blir dømt i alvorlige straffesaker uten at det
foreligger tilstrekkelige tekniske bevis. Man dømmes på grunnlag av
hva retten mener og tror og antar uten å kunne vite. Tvilen kommer
ikke tiltalte til gode slik den skal. Hvis man ikke kan bevise sin
uskyld, ligger man tynt an. Etter å ha sett på "Forensic Detectives",
"Crime Stories" og lignende programmer på Discovery, Club osv. hvor
det demonstreres hvor strengt kravet til tekniske bevis SKAL være,
kan man gjøre lite annet enn å riste på hodet i avsky.

Hva kan være årsakene til at politiet og påtalemyndighetene
praktiserer sin virksomhet på en slik måte at de som angivelig skal
beskyttes, nemlig Ola og Kari Nordmann, i økende grad risikerer
overgrep fordi rettssikkerheten er så syltynn? Litt historie kanskje.
Politiets teknikk for å ta seg godt ut i media. Blant andre ting
selvfølgelig.

Her er det interessant å merke seg at kjendiser fra kultur- og
forretningslivet har til enhver tid blitt prioritert av norske
påtalemyndigheter, mens lensmanns- og politietaten har nesten
konsekvent blitt benådet og frikjent via henleggelser og oversyn.
Krigsoppgjøret etter okkupasjonen illustrerer dette klart og tydelig:
Isfronten og påtalemyndighetene kastet seg over personer som Hamsun,
skuespillerinnen og sangerinnen Cally Monrad (medlem av NS og
personlig venn av Quisling) osv. osv. Men hva skjedde med lensmanns-
og politietaten? Ingenting. Intet oppgjør. Under okkupasjonen hadde
norske politifolk "fulgt ordre" og hentet jødebarn på sengen og sendt
dem til dødsleire i Tyskland og Polen. Men fordi denne etaten ble
stående så å si urørt etter krigens slutt - muligens fordi datidens
maktmennesker (akkurat som idag) fryktet konsekvensene av svekket
tillit til politiet (som også idag er foruroligende stor) - ble
politiet og det militære sittende igjen med en rekke institusjoner
til sin disposisjon som var opprettet av de tyske nazistene. Av den
grunn fikk jeg selv i min ungdom en innkallelse til militærtjeneste
fra "Krigskommissariatet" som det ennå het i 1967. Altså
kulturpersoner, kunstnere osv, har alltid vært spesielt utsatt for
lysskye og ofte usmakelige politi-aktiviteter, ikke minst de
hemmelige sådan (den siste motbydelige og hjernedøde farsen gjaldt
journalist Stein Viksveen), mens politiet selv har sluppet unna med
de groveste lovbrudd og krenking av personvern og privatlivets fred,
pluss mord i enkelte tilfeller.

Vel, så kommer vi til mine linker. Den første som bør nevnes gjelder
min telefonsamtale med Kripos-sjef Arne Huuse i fjor sommer, som
taler for seg selv:

http://uncletaz.com/norsktaz/kripos/eventyr.html#anchor2234850

Og så endelig: Mitt svar på den siste mailen fra den nigerianske
mafiaen, med kopi til Kripos og hele original-meldingen inkludert.
Den er riktignok på engelsk, ganske enkelt fordi nigerianerne
sannsynligvis ikke leser norsk, og dessuten fordi norsk politi
fortjener å bli uthengt for all verden (inkludert kjeltringene) at
lese og le:

http://uncletaz.com/nigmafia.html

Hvis man er litt nasjonalforfengelig og mener dette er pinlig for
Norge, bør man gjøre noe med det. En total opprydding i politiet hvor
man lar hodene rulle med hård hånd, er kanskje ikke noe dårlig
forslag. Pluss ny lovgivning i anstendighetens og rettsikkerhetens
navn som begrenser politiets utskeielser og hva de kan tillate seg.

Av Tarjei Straume

Publisert: 03.04.02 12:02